Plastfyllinger bidrar i svært liten grad til eksponering for hormonforstyrrende stoff

Plastbaserte tannfyllingsmaterialer inneholder plaststoffer som blant annet er fremstilt av bisfenol A (BPA), en kjemikalie som har østrogenlignende egenskaper og mistenkes for å ha negative helseeffekter.

I dyreforsøk og i enkelte befolkningsstudier er BPA satt i sammenheng med negative effekter på blant annet forplantningsevnen, nervesystemet, adferd og utvikling av overvekt.

BPA er i utgangspunktet ikke en ingrediens i plastfyllingsmaterialer, men kan finnes som forurensningsprodukt i materialet. Hovedkilden for BPA eksponering hos befolkningen antas å være mat som er pakket i BPA holdig emballasje. Kjemikalien kan bli overført til matvarer via for eksempel plasten de er pakket inn i. Belegget på innsiden av en del hermetikkbokser kan være en annen kilde.

Spesialtannlege, Trine Lise Lundekvam Berge, har i sin doktorgradsavhandling undersøkt om plastbaserte tannfyllingsmaterialer bidrar til BPA eksponering. Hun har også sett på om mors tannbehandling med plastbaserte fyllingsmaterialer i svangerskapet kan være en risiko for barnets utvikling. Berge sitt doktorgradsarbeid består av tre delstudier og er gjort ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, NORCE.

Svært lave BPA-verdier

Berge sammenlignet i første delstudie spyttprøver fra 20 personer med 6 eller flere plastbaserte tannfyllinger med prøver fra 20 personer uten plastfyllinger.

– Vi ville undersøke hvor mye plastfyllinger i tennene bidrar til den totale BPA eksponeringen kroppen utsettes for, forteller Berge.

Personer med plastfyllinger hadde noe høyere konsentrasjon av BPA i spyttet sammenlignet med gruppen uten plastfyllinger, men begge gruppene hadde svært lave konsentrasjoner. Forskjellen mellom disse gruppene var så liten at forskerne ikke helt kan utelukke at det var tilfeldig.

Dette tyder på at plastfyllinger som har vært i munnen en tid, i svært liten grad bidrar til mengden BPA i kroppen.

Kortvarig BPA-eksponering

I den andre delstudien var målet å undersøke om nylagte plastfyllinger gir økt eksponering for BPA. BPA konsentrasjonen i spytt og urin ble målt hos pasienter like før, like etter og ved flere tidspunkt inntil en uke etter at de fikk lagt en plastfylling. Resultatene tyder på at behandling med plastbasert fyllingsmateriale kan gi en markert, men kortvarig eksponering for BPA.

Finner ikke økt risiko under svangerskap

I delarbeid tre ble data fra Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) brukt for å undersøke om mors tannbehandling med plastfyllinger i svangerskapet gir økt risiko for dødfødsel, prematuritet, misdannelser eller høy/lav fødselsvekt. Resultatene tyder ikke på at tannbehandling med plastfyllinger under svangerskapet har effekt på disse fødselsutfallene.

Mat som hovedkilde

Intensjonen var å ta spyttprøvene fastende, tidlig om morgenen. Av praktiske årsaker ble noen prøver tatt senere på dagen. Forskerne fikk derfor se et annet interessant mønster. Konsentrasjonen av BPA i spyttet varierte med når på dagen prøvene ble tatt.

-Mønsteret vi så kan være med å bekrefte matvarer som hovedkilde til BPA eksponering, mener Berge.

Trine Lise Lundekvam Berge disputerte 18.10.19 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Treatment with dental polymer-based restorative materials. Exposure to bisphenol A. Effects on pregnancy outcomes."

Berge har vært ph.d-student ved Institutt for Klinisk Odontologi, Universitetet i Bergen. I tillegg til å være spesialtannlege ved NORCE er hun også tilknyttet Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Vest/Hordaland.